Å navigere de høye innsatsene i sykehusenes bærekraftsarbeid

Et intervju med Theo Segarkis, direktør for energi og bærekraft, Ohio Hospital Association

I bedriftsbærekraftens verden snakker de fleste ledere om «komponenter» og «forsyningskjeder». For Theo Segarkis måles innsatsen derimot i menneskeliv. Som leder for energi og bærekraft i Ohio Hospital Association (OHA) har Segarkis ansvar for en sektor der et strømbrudd eller et sviktende ventilasjonsanlegg ikke bare er en driftsforstyrrelse – det er en klinisk nødsituasjon.

Vi satte oss ned med Theo for å snakke om den særegne friksjonen ved å gjøre et sykehus grønnere, hvorfor «ESG» har blitt et tabuord, og hvordan bransjen endelig beveger seg forbi status quo.

Skjoldet av status quo

I helsevesenet er risiko ofte den viktigste drivkraften bak beslutninger. «Helsevesenet er svært risikoavers – og med god grunn», forklarer Segarkis. «Ansvarlige for fasiliteter og drift pleier å holde seg i det ‘trygge’ sjiktet. De vet hvordan dagens energi- og avfallsstrømmer fungerer, og de nøler med potensielt å sette pasientsikkerheten i fare for et bærekraftsinitiativ.»

I dette miljøet oppfattes bærekraft ofte som et valg snarere enn et krav. I motsetning til klinisk etterlevelse, som ikke er forhandlingsbar, blir energireduksjon ofte sett på som «enda en endring» i en bransje som allerede er utmattet av skiftende betalingsstrukturer og etterdønninger av pandemien.

Dreining mot pålitelighet: fra «grønn» til «robust»

For å overvinne denne nølingen deler Segarkis og teamet hans dokumenterte energi- og bærekraftspraksiser fra hele delstaten og landet, for å vise hvordan sykehus kan reposisjonere sin energi- og bærekraftsinnsats i lokalsamfunnene sine. I mange styrerom i dag er «ESG» (miljø, sosiale forhold og styring) uønsket.

«Vi fortsetter å se et skifte i helsevesenet der institusjoner integrerer sine miljø- og bærekraftsinitiativer med strategier ved å knytte målene til kjerneoppdraget – inkludert å styrke pasientbehandling og bedre folkehelsen i lokalsamfunnet.» Ved å ramme inn et kombinert varme- og kraftverk eller en LED-oppgradering som en måte å «lette økonomisk belastning» og «sikre at strømnettet holder seg oppe», knytter Segarkis bærekraft til sykehusets primære oppdrag: å holde pasientene trygge.

Synlighetsutfordringen: å tette datagapet

For å drive effektivitet må du først måle det. En oppgave som er lettere sagt enn gjort i et komplekst helsevesen. Theo påpeker at selv om sykehus er høyteknologiske kliniske miljøer, er forbruksdataene deres ofte lukket inne i tradisjonelle administrative systemer.

«En av våre viktigste roller er å hjelpe sykehus med å effektivisere hvordan de fanger opp forbruksdata», forklarer Segarkis. OHA støtter benchmarking for nærmere 130 lokasjoner i Ohio, men for mange av sykehusene er dataene ikke lett å ta i bruk og krever en mer manuell prosess. Det betyr at det å «stå på vekta» for å måle framgang blir en tidkrevende oppgave for allerede travle team. Segarkis er en tydelig forkjemper for automatisering og tilskuddsordninger som gir ressursknappe sykehus brukervennlige verktøy, og dermed senker terskelen for energistyring.

Kliniske raske gevinster: anestesigasser og «blue wrap»

Energi er det tyngste løftet, men noen av de mest inspirerende historiene kommer fra operasjonsstuen. Segarkis peker på to framvoksende trender som raskt blir den nye standarden:

Lystgass-lekkasjen: Sentraliserte lystgassanlegg er notorisk «lekk». Mange sykehus avvikler nå disse sentrale tankene til fordel for «punktbruk». Ved å bytte til bærbare sylindere har sykehus som Dayton Children’s og Akron Children’s redusert sitt miljøavtrykk betydelig – uten at det har gått ut over den kliniske kvaliteten.

«Blue wrap»-revolusjonen: Sterilemballasjen som brukes i kirurgi – de voluminøse blå plastdukene som holder utstyr sterilt – utgjør et enormt avfallsbidrag. OHA jobber nå med et lokalt pilotprosjekt i sentrale Ohio for å samle inn og resirkulere denne polypropylenen i plastkode 5, holde den unna deponier og gjøre den om til nyttige sykehusprodukter som distribusjonskasser.

Tegn i tiden: blikket framover

Er dreiningen mot bærekraft varig? Segarkis er «veldig optimistisk». Han peker på at Joint Commission og Medicare/Medicaid beveger seg mot frivillige sertifiseringer som sannsynligvis blir obligatoriske etter hvert.

Enten det er dyttet mot gjenbrukbart smittevernutstyr, som bygger robusthet i forsyningskjeden mot framtidige pandemier, eller strømproduksjon på eget anlegg – momentumet vokser. «Jo mer vi snakker om det, jo mer normalt blir det», konkluderer Segarkis. «Det er ikke lenger ‘rart’ å bygge et bærekraftig sykehus. Det er rett og slett den beste måten å ta vare på lokalsamfunnet sitt på.»

Raske tips for bærekraftsansvarlige i helsevesenet

Pakk prosjektene sammen: Koble et lyspunkt-prosjekt med høy avkastning sammen med et avfallsinitiativ med lavere avkastning for å få begge gjennom finanskomiteen.

Stå på vekta: Bruk Energy Star Portfolio Manager, eller løsninger som Energi.AI, til å benchmarke og få konkrete dekarboniseringsløyper. Du kan ikke styre eller handle på det du ikke måler.

Finn din kliniske ambassadør: Kliniske endringer (som gassbytte) krever oppslutning fra legene. Finn de tidlige brukerne som kan fortelle historien til kollegene sine.

Fokuser på robusthet: Hvis et bærekraftsprosjekt også gjør anlegget mer «uværssikkert» eller «uavhengig av strømnettet», så led med det.

Er du nysgjerrig på hvordan Energi.AI hjelper kunder i helsesektoren? Les mer på bransjesiden vår her.